Gamle skikker og et farvel

Igår tok jeg farvel med min mors mann. Ikke min far,men min stefar.

Som mange vet har det vært mye krangling og gnissninger mellom meg og de andre i familien en stund. Min bror ville ikke engang prate med meg i begravelsen. Men det skal jeg ikke snakke om idag. Jeg vil dele noen tanker om en gammel skikk, at all krangling skal ende ved graven i det minste. Og jeg vil gjerne si noen ord om mannen som gjorde mamma lykkelig.

Jeg har følt mange ganger at han tok mamma fra meg,han og barna hans. Slik mange skilsmissebarn føler det når mor eller far finner en ny,spesielt med bonusbarn. Men selv når jeg følte meg mest utestengt var jeg glad for en ting: Han gjorde mamma mer lykkelig enn noen før har gjort.

Han og mamma er et av de få par som får meg til å fortsette å tro på "lykkelig alle sine dager". Han passet på henne, gjorde henne lykkelig og bar henne på sine hender hele tiden. De var lagd for hverandre på spesialbestilling uten tvil. De var bestevenner,sjeletvillinger og utfylte hverandre der det trengtes. De var hverandres "den ene".

Han var en omsorgsfull far for sine tre døtre, og jeg har mang en gang vært direkte sjalu på at de hadde en så god far. En de kunne krangle med,le med, som flettet hår og bakte verdens beste sjokoladekake. Som alltid var der og hjalp dem frem i verden. Jeg føler så inderlig med dem i sorgen over tapet av en umistelig far, og er ydmykt takknemlig over at jeg fikk skværet opp med to av dem og kunne gi en bitteliten trøst på begravelsesdagen. 

For all krangel og ufred burde stoppe ved graven. Det beste er jo å aldri krangle,alltid huske å vise kjærlighet og alltid støtte hverandre. Å ikke la "solen gå ned over sim vrede". Men man er jo bare mennesker desverre.. 

Så jeg gråt for deg, for jentene og for mamma. Du dro så altfor tidlig, og det er urettferdig at tre jenter er frarøvet sin kjærlige far og mamma sitter igjen alene uten dine omsorgsfulle armer. Men du har gitt dem så masse,så jeg håper og tror at de vil leve videre med din styrke fremdeles i ryggen. De gode minnene vil fylle plassen sorgen nå har og de vil minnes deg slik du hadde villet: Med et smil om munnen og en kilde til glede,hjelp og støtte.

Vi fikk aldri tid til å riktig begrave stridsøksen,men jeg lover deg å aldri krangle med mamma igjen,uansett. Som en takk for alt du var for henne og som en unnskyldning. Så hvil i fred, og takk.

#begravelse #sorg #minneord #kjærlighet #sisteord #unnskyld #takkforalt #død #huske

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

likalife

likalife

29, Oslo

Trønderjente i storbyen, blogger om alt som får meg rasende, glad, grinete og alle andre følelser som finns

Kategorier

Arkiv

hits